Den vestlige motens historie

Den vestlige motens historie

Før vi raser gjennom 2000 år med mote, la oss huske at mote vanligvis innebærer to ting: etterligning og gjenvinning. Hvis noe ser ut som en ny idé, vil det nødvendigvis bli etterlignet. Det betyr ikke at det er en god idé. Selv den høye hælen ble i sin tid definert som en dårlig idé, men hvor ofte har den ikke vært populær siden den gang? Og i fremtiden vil det dukke opp tragiske nyvinninger på motefronten, men like fullt bli etterlignet en vakker dag.

Gjenvinning betyr selvsagt å ta gamle ideer og gjør dem til noe nytt. Dette betyr også noen vil kle seg i MC Hammer bukser og en skjorte som sier “Wake Me Up Before You Go Go” i fjern fremtid. Som designer Karl Lagerfeld så fint sier det: “Trendy er den aller siste fasen før tacky”.

Mote tar form

Mennesker oppfant beinnålen for ca 30 000 år siden og sandalen for rundt 7000 år siden. Togaen ble brukt under Romerriket under fuktige og varme forhold, hvor en farget toga symboliserte rikdom, stil og høy sosial status. Men du kan ikke bruke lilla med mindre du også hadde en løvkrone laget av gull, for denne fargen var kun for keiseren. Dette endret seg etter hvert, under andre århundre f.Kr. ble disse plaggene utelukkende brukt av menn og prostituerte.

La oss hoppe 1000 år frem i tid, og plutselig er det pels, ull, lin (hvis man hadde råd til det) og silke som hersker på motefronten. Tunikaen (som vi har skrevet en egen artikkel om) dukket opp fra Roma, Bysants, og inntrengere fra nord som til slutt ødela Romerriket. Venezia har åpnet handelsrutene fra øst og vestlig mote er i ferd med å imitere østlige ideer.

På 1200-tallet ble farger og broderi statussymboler og nye farger dukket opp. Vi liker å tenke på oldtidens mennesker som gråe og med triste klær, men det var ikke sant. Våre forfedre skjønte seg definitivt på farger.

På 1300-tallet har den vestlige moten blitt et begrep. Klær har gått fra drapering til skreddersøm, og man ser en fremvekst av knebukser (bukser), hodeplagg og belte. Den engelske overklasse har også oppfunnet våpenet for alle bestemødre: lommetørklet.

På 1400-tallet etableres de første fashionistaene og moter har begynt å trende. Selv om England, Frankrike og Italia ikke eksisterte slik som vi kjenner dem i dag, så strømmet stoff og mote fra Italia via det franske motesenteret helt til det engelske hoffet.

Mote tar av

På 1500-tallet ble vestlig mote sterkt påvirket av Spania og deretter britisk makt under Elizabeth, og rikdom var nøkkelordet. Ekstremt høy krage som så veldig lik ut lsom plastkjeglene hunder bruker var det store på den tiden, noen ganger referert til som Elizabethian krage.

På 1600-tallet hadde krager blitt erstattet av blonder både for menn og kvinner, gigantiske hatter, og bukser som lignet litt på MC Hammer bukser. Perioden avsluttet med noen gigantiske og merkelige parykker for menn.

På 1700-tallet kom vi inn i en cowboyperiode for menn og større kjoler med lavt snitt for kvinner. Kragene var heldigvis borte, men de franske motehusene holdt på denne moten frem til den franske revolusjonen (1789-1799). En bonus bivirkning fra den franske revolusjonen var enklere, mer komfortable klær for menn og kvinner. Ingen ønsket å se ut som en kongelig lakei. På 1800-tallet dukket korsetter for kvinner og bukser for menn opp.

Det tjuende århundret og frem til nå

Når vi snakker om moter, kan stilene ofte deles inn i 10-års perioder, selv om de fleste motene flyter over til andre tiår. 1900-tallet utviklet seg fra crinoline, og moten som gjorde at kvinnen var mest til pynt, og ikke særlig bevegelige, til klær som fungerte til både arbeid og mosjon som for eksempel sykling.

1900-tallet: Store hatter og Gibson Girl (skjør skjønnhet)

1910: Art Deco og orientalismen

1920: Det fantastiske 20-tallet, jazz, flapper og en utrolig ny frihet for kvinnemoten.

1930: Eleanor Roosevelt arrangerer en toga fest i Det hvite hus etter at pressen mener at  ektemannen er Caesar, og bringer motesirkelen til fullkommenhet.

1940: Depresjon og krig er årsaken til at kjolens linjer er enkle og moten tok en pause ettersom nesten alt materiale gikk til krigsinnsatsen.

1950: Haute couture (skreddersydde, dyre klær i motsetning til masseproduserte klær designet i fastsatte, normale størrelser) gjør et stort framskritt.

1960: Bikinier, hippier, og frihet for kvinner.

1970: Disco, glam, og veldig mye polyester.

1980: Store tilbehør, stort hår, overdimensjonerte klær og neonfarger.

1990: Grunge

2000-tallet: Globalisert minimalisme

Fremtiden: Ukonvensjonelle materialer og fokus på å redde planeten?